Krysningskalver kommer seg raskere etter sykdom

En ny studie fra Penn State University omtalt i irske Agriland (www.agriland.ie) viser at krysningskalver av melkerase og kjøttferase er mer hardføre enn sine renrasede motstykker, og at de kommer seg raskere fra lungebetennelse samtidig som de oppnår lignende vekstrater som kalver som aldri har hatt sykdommen. Studien, som angivelig er den første i sitt slag som undersøker de langsiktige effektene av lungebetennelse på veksten hos melkerase/kjøttfe-krysningskalver, utfordrer tidligere antagelser om at infeksjoner vil påvirke tilveksten etter at kalvene har blitt friske. Krysningskalver viste rask bedring Forskerne undersøkte 143 krysningskalver med tegn på sykdom ved avvenning og veide dem på forskjellige tidspunkter, inkludert ved fødsel, ved avvenning, 21 dager etter avvenning og ved åtte måneders alder, for å vurdere deres tilvekst og effekten av smittestoffer i lungene. Forskerne rapporterte at lungebetennelse hos krysningskalvene kun påvirket tilveksten i omtrent tre uker før de igjen var tilbake til normal tilvekst. I tillegg viste krysningskalvene som ble diagnostisert med lungebetennelse en kompenserende vekst sammenlignet med kalver som aldri hadde vært smittet. Dette tyder på at sykdommen ikke har noen langsiktige konsekvenser for kalvenes vekst. Studien fastslo også at smittestoffer i lungene ikke negativt påvirket tilveksten, og at den gjennomsnittlige daglige veksten var lik for alle kalver ved ca. åtte måneders alder, uavhengig av om de hadde hatt sykdommen eller ikke. Krysningskalver kom seg uten antibiotika Forskerne konkluderte også med at kalvene i studien kom seg uten bruk av antibiotika. Dette kan bidra til å redusere antimikrobiell resistens (AMR) hos storfe og kan være spesielt relevant for den økologiske melkeindustrien. En av forskerne, Melissa Cantor, forklarte betydningen av funnene sli: - Studien vår, som hadde som mål å forstå hvordan lungebetennelse påvirker vekst og potensialet for selvhelbredelse hos kalver, viste at krysningskalver (melkerase/kjøttfe) ofte kommer seg fra lungebetennelse uten antibiotika, i motsetning til renrasede holsteinkalver. Vi tror dette delvis skyldes heterosiseffekten. Økonomisk betydning for melkebønder Forskningen, som ble publisert i Journal of Dairy Science, ble ledet av Institutt for husdyrvitenskap ved Penn State, som håper at resultatene vil hjelpe melkebønder med å ta mer informerte avlsbeslutninger. - Denne studien var rettet mot å forstå de langsiktige effektene av lungebetennelse og de økonomiske konsekvensene av krysningsavl, la Cantor til. - Vi har hatt en ekstremt høy inflasjon, spesielt i melkeindustrien, hvor kostnadene med å oppdrette renrasede melkekyr har økt drastisk. Å inkludere bruksdyrkryssing i driften har vært til hjelp for bøndene, men de må være selektive med hvilke dyr de beholder for rekruttering. De må sikre på at bruksdyrkryssing som en del av avlstrategien gir økonomisk mening for dem, sa Cantor. En ny studie fra Penn State University omtalt i riske Agriland viser at krysningskalver av melkerase og kjøttferase er mer hardføre enn sine renrasede motstykker, og at de kommer seg raskere fra lungebetennelse samtidig som de oppnår lignende vekstrater som kalver som aldri har hatt sykdommen. Studien, som angivelig er den første i sitt slag som undersøker de langsiktige effektene av lungebetennelse på veksten hos melkerase/kjøttfe-krysningskalver, utfordrer tidligere antagelser om at infeksjoner vil påvirke tilveksten etter at kalvene har blitt friske. Krysningskalver viste rask bedring Forskerne undersøkte 143 krysningskalver med tegn på sykdom ved avvenning og veide dem på forskjellige tidspunkter, inkludert ved fødsel, ved avvenning, 21 dager etter avvenning og ved åtte måneders alder, for å vurdere deres tilvekst og effekten av smittestoffer i lungene. Forskerne rapporterte at lungebetennelse hos krysningskalvene kun påvirket tilveksten i omtrent tre uker før de igjen var tilbake til normal tilvekst. I tillegg viste krysningskalvene som ble diagnostisert med lungebetennelse en kompenserende vekst sammenlignet med kalver som aldri hadde vært smittet. Dette tyder på at sykdommen ikke har noen langsiktige konsekvenser for kalvenes vekst. Studien fastslo også at smittestoffer i lungene ikke negativt påvirket tilveksten, og at den gjennomsnittlige daglige veksten var lik for alle kalver ved ca. åtte måneders alder, uavhengig av om de hadde hatt sykdommen eller ikke. Krysningskalver kom seg uten antibiotika Forskerne konkluderte også med at kalvene i studien kom seg uten bruk av antibiotika. Dette kan bidra til å redusere antimikrobiell resistens (AMR) hos storfe og kan være spesielt relevant for den økologiske melkeindustrien. En av forskerne, Melissa Cantor, forklarte betydningen av funnene sli: - Studien vår, som hadde som mål å forstå hvordan lungebetennelse påvirker vekst og potensialet for selvhelbredelse hos kalver, viste at krysningskalver (melkerase/kjøttfe) ofte kommer seg fra lungebetennelse uten antibiotika, i motsetning til renrasede holsteinkalver. Vi tror dette delvis skyldes heterosiseffekten. Økonomisk betydning for melkebønder Forskningen, som ble publisert i Journal of Dairy Science, ble ledet av Institutt for husdyrvitenskap ved Penn State, som håper at resultatene vil hjelpe melkebønder med å ta mer informerte avlsbeslutninger. - Denne studien var rettet mot å forstå de langsiktige effektene av lungebetennelse og de økonomiske konsekvensene av krysningsavl, la Cantor til. - Vi har hatt en ekstremt høy inflasjon, spesielt i melkeindustrien, hvor kostnadene med å oppdrette renrasede melkekyr har økt drastisk. Å inkludere bruksdyrkryssing i driften har vært til hjelp for bøndene, men de må være selektive med hvilke dyr de beholder for rekruttering. De må sikre på at bruksdyrkryssing som en del av avlstrategien gir økonomisk mening for dem, sa Cantor.

Siste nytt

Har det vorte enklare å bygge nye fjøs til mellom 20 og 30 kyr?

I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?

Fersk fjellbonde planlegger nytt fjøs

Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.

Med kurs mot eliten

For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!

Det gode liv for både folk og dyr

– Vi blir ikke rike, men vi har det godt!

Dyrking av fôrmais i mer marginale strøk

Fôrmais kan gi store avlinger, lavere produksjonskostnader og et godt, smakelig og næringsrikt fôr som kan øke grovfôropptaket.Ingress